Søk
Close this search box.

Til minne om Kjell A. Wahl

Kjell har vært en uvurderlig støtte for FFMU! Vi kjente han som et varmt og godt menneske som alltid var klar til å hjelpe andre med råd og kunnskap. Vi så på han som selve FFM himself, med masse engasjement og stå-på vilje for foreningen gjennom alle år.

Vi vil savne Kjell masse, FFMs møter og samlinger framover vil ikke være helt det samme uten han.

Hilsen fra Foreningen for Muskelsykes Ungdom, ved Guro Skjetne og Stine Berre

Fra FFMs styreleder Bjørn Moen:

Alle sammen i FFM

Lite visste vi at Kjell ikke var en vi skulle se mer sist vi

var samlet, jeg har fått den triste beskjed at han døde i dag !

Les FFM medlem og tidligere styreformann Tone I. Torps minneord om Kjell A. Wahl her:

Fra tidligere styreformann Tone I. Torp:

En sorgtung melding

Lørdag 30. juni 2007 døde Kjell A. Wahl. Det var med stor smerte jeg mottok den beskjeden, og minnene passerer som på film.

Kjell gikk under tilnavnet Guruen, i FFM. Han var med på å starte foreningen i 1981 og helt til nå arbeidet han i sentralstyret. Han kunne hele historien om FFM, han jobbet i 80% stilling i Ergo, han kunne alt om data, alt om whisky, studerte italiensk, leste tusenvis av bøker og stabler av dokumenter og kunne alle rettskrivingsreglene. Han kunne vedtektene, vedtakene og formalitetene i FFM. Han var en av de mest kunnskapsrike jeg kjenner. Det var bare å ringe til Kjell når det var noe jeg lurte på, han hadde svarene. Det er slik jeg vil huske Kjell.

Mitt første møte med Kjell var på et landsmøte for mer enn 15 år siden. Jeg husker ingenting av sakene som ble behandlet, men jeg husker en setning Kjell sa utpå kvelden. På den tiden var jeg festrøker og tenkte å ta meg en sigarett når vi satt der og koste oss. Da sa Kjell: ”Skal du røke må du gjøre det når du er alene, slik at du ikke forpester for oss andre.” Der og da forsvant lysten til å være festrøker, så jeg sluttet med det. Som tillitsvalgt og ansatt i organisasjonen hadde jeg Kjell som leder i mange år. Han var en god læremester, forsiktig med skryt, og kjeftet aldri. Likevel var det lett å forstå om han var fornøyd eller om han ville ha noe annerledes. Han var nøktern, klar og direkte og snakket når det var tiltrengt. Han smilte mye og lyttet. Det var lite krimskrams med Kjell. Han var tålmodigheten selv, omgav seg med respekt og var en god venn. Det er også slik jeg vil huske Kjell.

Kjell var glad i å reise, men ikke i å ta fly. Han har skrevet om flere av turene i Muskelnytt. Han hadde for få år siden oppdaget gleden ved å reise på langtur i leiebil tilgjengelig for rullestol. Han valgte utradisjonelt. Han fortalte nettopp om planene for denne sommeren, og han gledet seg til å reise. Jeg ble så glad når han fortalte om sine oppdagelser og turer. Kan han så kan jeg.

Jeg ønsket at Kjell var udødelig og trodde det på en måte. Han fikk bestandig kreftene tilbake etter sykdom. Han var der alltid. Tilsynelatende kunne han virke som en av de svakeste av oss, men Kjell var den sterkeste. Slik jeg vil huske Kjell.

Mine tanker går til Kjells familie og venner, og til Hilde og Thor i Sponstugrenda.
Fred over Kjells minne.

Tone Ingeborg Torp

Facebook
Twitter
LinkedIn